President Nursultan Nazarbajevs årlige tale til folket i Kasakhstan

31. januar 2017

President Nursultan Nazarbajevs årlige tale til folket i Kasakhstan

”Tredje modernisering av Kasakhstan: Global konkuranseevne”

Kjære kasakhstanere!

Nå som vi nærmer oss den nye epoken henvender jeg meg til folket i Kasakhstan. Landet har hederlig passert 25-årsuavhengighet, og vi er stolte av landet vårt. Som en del av feiringen har vi markert Kasakhstans prestasjoner og fremgang, og disse er godt kjent og verdsatt av verdenssamfunnet.

Fra og med 2017 har Kasakhstan blitt ikke-fast medlem av FNs sikkerhetsråd. Den internasjonale utstillingen EXPO-2017 vil bli holdt i Astana i år. Vi er de første blant SUS-landene og i Sentral-Asia til å holde et så viktig globalt arrangement. Idrettsarrangementet, Universiaden 2017, startet denne gang i Almaty, med deltakelse av over 2000 utøvere og representanter fra 57 land.

Dette er et resultat av en riktig politisk retning og Kasakhstans innflytelse på den internasjonale arena. Målet vårt, er at Kasakhstan skal være blant verdens beste 30 utviklede land innen 2050. Vi går trygt mot dette målet.

Relevansen og betydningen av landets Strategi-2050 er økende, siden den ble foreslått til folket i 2012. Dette skyldes blant annet økende konkurranse og mangel på stabilitet i verden. Under utformingen av Strategi-2050 var vi i stand til å forutse rettidig de kommende vanskeligheter.

Takket være programmet ”Nurly Zhol” og Nasjonens plan ”100 konkrete tiltak” har vi klart oss bra gjennom den innledende fasen av en kompleks, global transformasjon. Bare i 2014-2016 har vi innvilget 1,7 billioner tenge ekstra til støtte for økonomien. Det har gitt mulighet for økonomisk vekst og støtte for næringslivet, og skapt mer enn 200 000 nye arbeidsplasser.

Med bakgrunn i denne støtten, har vi sikret oss vekst av bruttonasjonalprodukt på 1 % i 2016. Dette er oppløftende med tanke på dagens vanskelige forhold, hvor verdenssituasjonen endrer seg raskt. Det er en ny global virkelighet, og vi må akseptere det.

Kjære landsmenn!

Bare de landene som klarer å komme i forkjøpet og møte utfordringene uredd, uten å stå og vente, er vinnerne. Den neste og fjerde industrielle revolusjonen har allerede startet i verden. Universal økonomisk digitalisering vil føre til bortfall av hele bransjer og etableringen av nye. Store endringer som skjer foran våre øyne, er både en historisk utfordring og samtidig en mulighet for nasjonen.

I dag setter jeg som oppgave å gjennomføre realiseringen av Kasakhstans tredje modernisering. For å oppnå økonomisk vekst som vil sikre landets globale konkurranseevne, er det nødvendig å lage en ny modell.

Det er mange land som nå prøver å løse det samme problemet. Jeg er sikker på at oppskrifter for overgangen til den nye vekstmodellen ikke er like. Vi må ta utgangspunkt i våre sterke sider, og ikke miste potensialet som vi har skapt sammen gjennom 25 år i uavhengighet.

Alle vi husker den første moderniseringen av Kasakhstan. Vi husker hvordan vi startet vår vei for et kvart århundre siden på ruinene av Sovjetunionen. Da opprettet vår generasjon en ny stat, som ikke fantes på verdenskartet.

Vi gjorde en overgang fra en planlagt økonomi til en markedsøkonomi. I denne urolige perioden klarte vi sammen å holde landet fra interne konflikter og økonomisk kollaps. Kasakhstan kom ut av denne perioden med minimale tap og svært nyttige erfaringer.

Den andre moderniseringen begynte med at vi vedtok Strategi-2030 og opprettet en ny hovedstad, Astana. Resultatene er ubestridelige. Landet brøt vekk fra sone med økonomisk krise og sluttet seg til verdens 50 mest konkurransedyktige økonomier.

To vellykkede moderniseringsprosesser har gitt oss en verdifull erfaring. Nå må vi frimodig gå fremover og starte den tredje moderniseringen. Denne moderniseringen er ikke en plan for å bekjempe dagens globale utfordringer, men en pålitelig bro til fremtiden med hensikt til å oppfylle målene i Strategi-2050. Den vil bli realisert med utgangspunkt i Nasjonens Plan ”100 konkrete tiltak”.

Det er særlig fem viktige prioriteringer i den tredje moderniseringen, jeg mener må fremheves. De er rettet mot å sikre økonomisk vekst over verdensgjennomsnittet og en jevn fremgang til å være blant verdens 30 ledende land.

*****

1. prioritet. Akselerert teknologisk modernisering av økonomien.

Vi bør dyrke nye næringer som opprettes ved bruk av digitale teknologier. Det er en vidtrekkende og kompleks oppgave. Det er viktig å dyrke slike fremtidsrettede næringer som 3D-printing, elektronisk handel, mobilbank, digitale tjenester, blant annet i helse- og utdanningssektoren, og andre. Disse sektorene har allerede endret den økonomiske strukturen i de utviklede landene, og har gitt en ny kvalitet til tradisjonelle næringer.

I denne forbindelse instruerer jeg regjeringen til å utarbeide og vedta et eget program, ”Digital Kasakhstan”. Vi bør tilpasse vår lovgivning til de nye realitetene.

Det er også viktig å sørge for utvikling av kommunikasjon og allestedsnærværende tilgang til en fiberoptisk infrastruktur. Utvikling av den digitale næringen vil gi impulser til alle andre sektorer. Derfor bør regjeringen spesielt følge med utviklingen av IKT.

En viktig betingelse for utviklingen av nye næringer er å støtte innovasjon og en rask innføring av denne i produksjonen. Jeg gir i oppgave til regjeringen å etablere en internasjonal teknologipark for IT-startups med utgangspunkt i et av EXPO-2017s anlegg. Den bør bli en plattform for å tiltrekke gründere og investorer fra hele verden. For å få det til må vi tilrettelegge ved å ha en hensiktsmessig infrastruktur og gunstige forhold, herunder skattelettelser og forenklet visums- og arbeidsvilkår.

Vi skal også utvikle vårt forsknings- og innovasjonspotensial ved landets universiteter, Nazarbayev University og Alatau Innovation Park.

En annen kompleks oppgave parallelt med å skape nye næringer, er videreutviklingen av tradisjonelle basisnæringer, slike som industri, landbruk, transport og logistikk, konstruksjon og andre sektorer.

For det første er det viktig å øke produktiviteten betydelig.

Den viktigste faktoren her bør være omfattende innføring av elementer i den fjerde industrielle revolusjonen. Disse er automatisering, robotikk, kunstig intelligens, utveksling av ”stordata” og andre.

Jeg gir som oppgave til regjeringen å utarbeide sammen med næringslivet en tiltakspakke for teknologisk omstilling av basisnæringer innen 2025.

For det andre er det nødvendig å fortsette industrialiseringen med vekt på utvikling av konkurransedyktige eksportnæringer i prioriterte sektorer.

Regjeringen har allerede som oppgave å jobbe med å øke ikke-oljerelatert eksport til det dobbelte innen 2025. For å aktivere arbeid i denne retningen er det nødvendig å samle sammen verktøy for utvikling og markedsføring av eksporten i én etat. Eksportører bør gis støtte, råd og veiledningshjelp etter prinsippet om ”alt på ett sted”, også i distriktene.

Jeg gir som oppgave til regjeringen å opprette et råd for eksportpolitikk. I rådet bør man ha med næringslivsrepresentanter. Før 1. september i år bør regjeringen sammen med akimer (ledere for lokale myndigheter) og næringslivet utvikle en felles eksportstrategi.

Kasakhstan bør beholde den ledende posisjonen i tiltrekning av utenlandske investeringer. Astana International Financial Center bør spille en viktig rolle i å tiltrekke finansielle ressurser til landets økonomi.

Vi bør ta innpass i globale kjeder av produksjon og distribusjon av varer og tjenester. Dette bør gjøres først og fremst ved å tiltrekke multinasjonale selskaper.

Det er nødvendig å effektivt realisere et felles investeringsprogram med Kina vedrørende etableringen av produksjonsanlegg i Kasakhstan. Gjeldende avtaler med kinesisk part er på plass. Objektene er identifisert. Det gjelder nå å jobbe målrettet.

Det handler om moderne produksjonsanlegg med etablering av om lag 20 tusen nye arbeidsplasser for kasakhstanere. Per i dag er det startet realiseringen av seks prosjekter, hvor to prosjekter har allerede blitt ferdigstilt. En av dem er et produksjonsanlegg for montering av hybride og helelektriske JAC-biler. Jeg instruerer til å studere spørsmålet om videreutvikling av eksportrettet produksjon av elektriske kjøretøy, med bygging av all nødvendig infrastruktur.

Kasakhstan må ha sin egen investeringsstrategi. Regjeringen bør forberede den før 1. september i det inneværende året. Det er nødvendig å beskytte og fremme nasjonale økonomiske interesser innenfor rammen av internasjonalt samarbeid. Dette gjelder først og fremst aktivitetene innenfor EAEC, SCO, og samarbeidet med Silkeveiens økonomiske belte. For dette bør man gjenoppbygge og styrke arbeidet til økonomisk diplomati.

For det tredje må landets metallurgiske industri og oljenæringen beholde sin strategiske betydning for å sikre bærekraftig økonomisk vekst.

I sammenheng med nedgangen av den globale etterspørselen er det viktig å gå inn i nye markeder og utvide geografisk leveranseområde. Mye oppmerksomhet skal gis til utvidelse av mineralressursgrunnlaget. Det er nødvendig å opprettholde aktiv leting. Videreutvikling av disse næringene bør være strengt knyttet til styrkingen av råvarers kompleks behandling.

Jeg instruerer regjeringen til å sikre innføringen av en ny lov om mineralressurser og gjøre de nødvendige endringer i skattelovgivningen innen utgangen av året.

For det fjerde må landbrukssektoren bli den nye driveren av økonomien.

Kasakhstans landbruk har en lovende fremtid. Vi har potensialet til å være en av verdens største produsenter av landbrukseksportvarer, spesielt for økologisk matproduksjon. Merkevaren ”Made in Kazakhstan” bør bli standard for slike produkter.

Samtidig må vi bli en såkalt ”brødkurv” for kornproduksjon for hele det eurasiske kontinentet. Vi må sørge for en overgang fra primærproduksjon til produksjon av høy kvalitets varer, bearbeidede produkter. Først da vil vi være i stand til å konkurrere i internasjonale markeder.

I denne forbindelse er regjeringen og akimene instruert til følgende:

For det første må prinsippene for fordeling av subsidier revurderes og etter hvert forsikring av produksjon innføres;

For det andre må vi i løpet av de neste fem årene skape alle vilkår for å samle sammen mer enn 500 tusen husholdninger og små gårdsbruk i samvirkeforetak;

For det tredje skal nivået av produktbearbeiding økes, og det skal opprettes en effektiv lagring, transport og distribusjon av varer;

For det fjerde bør produktivitetsnivået økes og produksjonskostnadene reduseres;

For det femte må vi effektivisere arealbruk. Innen fem år skal arealet av vanningsanlegg vokse med 40%, og dermed bli utvidet til 2 millioner mål;

For det sjette skal investeringer i landbruksforskning, som også vi bli etterspurt i industri, økes.

Jeg instruerer å legge til rette for at eksport av matvarer økes med 40% innen 2021, gjennom omstillingen av landbruksproduksjon. Disse oppgavene må gjennomføres innenfor rammen av det nye statlige programmet for landbruksutvikling.

For det femte er utviklingen av den nye eurasiske logistikkinfrastrukturen en viktig prioritet.

Betydelige investeringer har allerede blitt gjort. Nå bør vi begynne å få økonomisk avkastning. Innen 2020 skal regjeringen sørge for en økning innen det årlige transittvolumet av:

– varer som transporteres i kontainere med syv ganger, opp til to millioner kontainere,

– passasjertransport med fly med fire ganger, opp til 1,6 millioner transittpassasjerer.

Det er nødvendig å øke inntjeningen fra transittrafikk med 5,5 ganger, opp til $ 4 mrd. i året.

I 2015 initierte jeg ”Nurly Zhol”, programmet for utvikling av infrastruktur. I løpet av de siste to årene har programmet bekreftet sin aktualitet. I løpet av inneværende år vil 4 400 km av riksveier bli oppgradert og gjenoppbygget. Av disse vil minst 600 km bli tatt i bruk før utgangen av året, med en gradvis innføring av gebyrordninger.

Samordning med nabolandene er avgjørende for å låse opp landets transport- og transittpotensial. Det er nødvendig å sikre frihet for transitt av varer, etablering og modernisering av transportkorridorer. Drift av transportinfrastruktur, forbedring av servicenivå og eliminering av administrative barrierer bør være i spesiell fokus.

På grunn av den økende trafikkmengde langs Trans-Kaspiske korridoren er det nødvendig å fortsette med den andre fasen av Kuryk-port konstruksjon.

For det sjette gjør urbaniseringsprosesser det nødvendig å utvikle byggebransjen. Derfor skal denne bli en fullverdig driver av den nasjonale økonomien.

Det er viktig å huske at ved å investere i bygging av veier, bygninger og annen infrastruktur avgjør vi den fysiske og teknologiske formen av våre byer i årene som kommer. Det er derfor viktig å sikre overføring av den nyeste teknologien både til bygging og produksjon av byggematerialer. I dag har vi gode muligheter for å oppnå dette.

Etter mine instrueringer er snart i gang realiseringen av et boligprogram ved navn ”Nurly Zher”. Programmet tar sikte på å løse en av de viktigste oppgavene: Å gi en bolig til 1,5 mill. familier i de kommende 15 årene.

Dette programmet inneholder omfattende tiltak for boligmarkedsutvikling. Ulike byggeselskaper får for eksempel rimeligere banklån gjennom statlig tilskudd fra ”Damu AS”. Mens boliglån for befolkning skal subsidieres gjennom ”Kasakhstans boligkredittforetak AS”. Akimater (lokale myndigheter) skal fortsette å bygge kredittboliger for kundene av ”Sjilstroysberbank” (sparebank for boligbygging – overs. anm.). Tidligere tildelte midler vil bli brukt til dette formålet.

For utsatte sosiale grupper vil akimater fortsette med utviklingen og byggingen av utleieboliger uten rett til innløsning. Akimene (ledere for lokale myndigheter) bør bevilge nødvendige tomter.

Det er viktig at byggingen av individuelle hus i byene blir utført i samme arkitektonisk stil, og derfor vil vi sørge for å sikre dette. Med dette målet i sikte, vil regjeringen bistå med nødvendig infrastruktur. Regjeringen sammen med akimene bør iverksette tiltak for utvikling av transportforbindelser mellom store byer og nærliggende tettsteder.

Den tredje komplekse oppgaven er moderniseringen av arbeidsmarkedet. Med implementering av teknologi i tradisjonelle næringer vil menneskelige ressurser bli frigjort. Samtidig som etablering og utvikling av nye næringer bør bli en ekstra kilde til sysselsetting og realinntektsvekst. Regjeringen og akimene vil få som målsetting å gjennomføre en kontrollert flyt av arbeidskraft til andre sektorer, hvor det er mer behov for det.

Våre store bedrifter bør, sammen med akimater, utvikle hensiktsmessige ”veikart”, som skal inneholde ordninger for felles investeringer i omskolering av arbeidstakere og deres videre sysselsetting. Vi må støtte arbeidsmigrasjonsprosesser fra regioner med overskudd av arbeidskraft til regioner med underskudd av arbeidskraft, og fra landsbygda til urbane områder også.

Regjeringen bør reformere sysselsettingssentre og lage et enkelt online plattform for alle stillinger over hele landet.

*****

2. prioritet. Grundig forbedring og utvidelse av forretningsmiljø.

Et av våre strategiske mål er å sikre bidrag fra små og mellomstore bedrifter i landets BNP på minst 50 % innen 2050. Det er et ambisiøst, men oppnåelig mål. For å oppnå dette er følgende nødvendig.

For det første. Etter min oppfordring har regjeringen i år lansert et program for effektiv sysselsetting og utvikling av næringsvirksomhet.

Nå kan innbyggerne i Kasakhstan, både på landsbygda og i byene, få et mikrokreditt på opp til 16 millioner tenge for å drive en forretning. Det er viktig å utvide geografisk omgang av mikrokredittordningen og bruke aktivt verktøy for garanti og servicesupport for gründere. Disse tiltakene bør ledsages av opplæring i forretningsvirksomhet, slik at låntakerne oppnår en grunnleggende økonomisk kompetanse.

Det er videre nødvendig å forbedre ytterligere støtteverktøy for næringsvirksomheten. Hver region i Kasakhstan bør kunne tilby ulike tiltak for at utviklingen av gründer-miljøet skal vokse og bli sterkt etablert, inkludert familiebedrifter.

Antallet av skapte nye arbeidsplasser er som før en av de viktigste kriteriene for å vurdere effektiviteten av regjeringens og akimenes arbeid.

For det andre bør regjeringen og Det nasjonale gründerkammeret, Atameken, iverksette tiltak for å redusere alle typer kostnader for næringslivet. Det gjelder spesielt kostnader av tjenester innen energi, transport og logistikk, og kommunale utgifter.

Prosedyrer for levering av offentlige tjenester bør bli optimalisert så mye som mulig. Det er nødvendig å forkorte frister, lempe på dokumentasjonskrav og ekskludere dublerende prosedyrer. Derfor er det nødvendig å gå over til å levere tjenester elektronisk, uten fysisk tilstedeværelse. Dessuten er det eksisterende regelverket for næringslivet uforenlig med oppgaven med å lage en ny modell for vekst.

Jeg gir i oppgave til regjeringen og akimene å utarbeide innen 1. juli i år tiltak som er rettet mot deregulering av næringslivet. Vi bør implementere de beste standarder og praksis fra utviklede land. Det er spesielt viktig å gjennomføre dette arbeidet på regionalt nivå.

Akimene sammen med regjeringen skal utarbeide detaljerte planer for å bedre vilkårene for å drive virksomhet i regionene, basert på Verdensbankens ranking. Vi bør innføre ranking av regioner og byer basert på hvor enkelt det er å drive forretninger. For de aller beste vil det tildeles en spesiell utmerkelse, og den skal deles ut en gang i året, på Industrialiseringsdag.

For det tredje bør reduksjonen av statens andel i økonomien til 15% av BNP, til OECD-nivå, gi en ny drivkraft til økonomisk vekst.

Tidligere ble det kartlagt en liste med ca. 800 bedrifter som skal privatiseres innen 2020. Dette arbeidet er i gang. Regjeringen er instruert til å fremskynde og fullføre privatisering av selskaper fra denne listen før slutten av 2018.

Det er også behov for å akselerere lanseringen av våre største selskaper på IPO. Innføringen av Yellow Pages-prinsippet har gjort det mulig å redusere (fra 652 til 346) statens aktiviteter i økonomien med hele 47 %.

Den neste fasen er enten overføring til privat sektor, eller nedlegging av alle statlige bedrifter og organisasjoner innen 2020, som ikke følger disse prinsippene. Og det er snakk om flere tusen bedrifter. Praksisen med å skape juridiske rettssubjekter for hvert offentlig program må opphøre, da det blir kostbart. Vi må sørge for at privatisering skal være transparent og effektiv.

Det er også behov for å revurdere rollen til statlige holdingselskaper. Regjeringen gis i oppgave å sørge for en kvalitativ transformasjon av det statlige holdingselskapet ”Samruk-Kazyna”. Det er nødvendig å gjennomføre en grundig revisjon og optimalisering av forretningsprosesser, både på styrenivå og produksjonsnivå. Når det gjelder sedvaner rundt hvordan holdingselskaper styres, er det rom for forbedring. Man bør her etterstrebe et internasjonalt nivå. Som følge av dette vil selskaper bli mer effektive, kompakte og mer profesjonelle.

Det er nødvendig å klargjøre hva staten skal beholde, i hvilke viktige sektorer den fremdeles skal ha nærvær, og med hvilken grad av deltakelse den da skal ha. Staten bør beholde ansvar for naturlige monopoler og gjennomføringer av strategiske prosjekter, blant annet med deltakelse av transnasjonale selskaper. Disse prosjektene skal gi en multiplikatoreffekt.

Statlige holdingselskaper ”Baiterek” og ”KazAgro” bør endres organisatorisk. De bør få operatørroller for gjennomføringen av statlige utviklingsprogrammer. Samtidig er det nødvendig å optimalisere deres funksjoner. Alt som kan gjøres av privat sektor, bør bli overlatt til næringslivet. Når det gjelder gjennomføringen av programmer bør de også jobbe med tiltrekning av midler fra ikke-statlige kilder.

For det fjerde gir en utvidelse av et offentlig-privat partnerskap et stort potensial for å fremme entreprenørskap. Det innebærer blant annet overføring av en rekke offentlige tjenester til privat næringsliv.

Denne strategien har allerede gitt gode resultater, eksempelvis i førskoleutdanningssektoren. De siste tre årene har den offentlige sektoren bygget 189 barnehager som tilsvarer 40 000 plasser. Mens den private sektoren på den annen side har bygget mer enn 1 300 barnehager som tilsvarer 100 000 plasser. Det fylket med åpning av flest private barnehager er Sør-Kasakhstan (397), dernest Almaty (221) og til slutt Kysylorda (181).

Dette eksemplet på statlig og privat samarbeid viser hvordan offentlig og privat sektor sammen kan løse en av de viktigste nasjonale oppgavene, nemlig å dekke behovet for førskoleutdanning til alle barn i alderen 3-6 år innen 2020.

Utviklingen av offentlig-privat samarbeid avhenger av hvor målrettet og profesjonelt akimene jobber. For å tiltrekke privat kapital bør man bruke alle mulige typer og former for offentlig-privat samarbeid: Tillitsforvaltning av statens eiendommer, servicekontrakter og andre. Derfor er det nødvendig å forenkle og gjøre raskere godkjenningsprosedyrer, spesielt i forhold til mindre prosjekter.

Offentlig-privat samarbeid må bli en primær mekanisme for utvikling av infrastruktur, inkludert sosial infrastruktur. For å modernisere husholdningsinfrastrukturen bør de mest konkurransedyktige private aktørene få muligheten til å være med i utviklingen av infrastrukturen, med en mulighet for privatisering senere. Regjeringen må slutte å gå runder i sirkler. Vi trenger å bli aktive i denne prosessen.

For det femte er det er viktig å forhindre pris- og tariffkonspirasjon.

Regjeringen og Det nasjonale gründerkammeret, Atameken, skal sammen revidere all lovgivning for å identifisere regelverk som hindrer konkurranse.

*****

3. prioritet. Makroøkonomisk stabilitet.

Hovedmålet her er restaureringen av pengepolitikkens stimuleringsrolle og tiltrekning av privat kapital til finansieringen av økonomien.

For det første har Nasjonal Bank, per dags dato, en viktig oppgave vedrørende utviklingen av regime for inflasjonsstyring.

Det er nødvendig å oppnå en gradvis reduksjon av inflasjon helt ned til 3-4 % på et mellomlangt sikt.

For det andre trenger finanssektoren en ”omstart”.

Nasjonal Bank får i oppgave å utarbeide et sett av tiltak for forbedring av banksektoren. Det er nødvendig å trappe opp aktivitetene for å fjerne fra bankenes balanser problemlån og, om nødvendig, å sørge for tilføring av ekstra kapital fra aksjonærenes side. Nasjonal Bank må gis mer fullmakt slik at de kan utøve fortløpende kontroll over bankenes virksomhet. Den må gå fra en formalisert til en risikobasert tilnærming for å kunne iverksette tiltak for å påvirke bankene, uten å vente på et formelt regelbrudd fra deres side.

Det er også nødvendig å styrke revisjonsselskapers ansvar og sikre åpenhet rundt aksjonærer, samt forbedre virksomhetsstyringen ellers. Dette bør fastsettes i lovgivning.

Med formål å løse problemet med pengemangel i økonomien og høye renter på lån instruerer jeg Nasjonal Banken og regjeringen til å treffe tiltak for å sikre tilgang til mellomlangsiktig og langsiktig finansiering i nasjonal valuta, tenge. Nasjonal Banken er ansvarlig ikke bare for inflasjon, men også – sammen med regjeringen – for økonomisk vekst.

For det tredje, utviklingen av aksjemarkedet.

Privatisering bør stimulere aksjemarkedets utvikling. Det er nødvendig å børsnotere selskaper som inngår i fondet ”Samruk-Kazyna”, som nevnt tidligere. Vi bør også sørge for at privatpersoner får i større grad muligheten til å investere sine sparepenger i ulike type verdipapirer.

På slutten av 2016 fullførte vi legaliseringen av eiendommer/formuer (skatteamnesti). Mer enn 140 tusen innbyggere i vårt land har deltatt i denne prosessen. Totalt har det blitt legalisert verdier for omlag 5,7 billioner tenge, hvorav 4,1 billioner i sparepenger.

Regjeringens oppgave er å sørge for at de legaliserte midlene skal trekkes inn i lovlig pengeomløp, blant annet gjennom privatiseringen, slik at landets økonomi kan dra nytte av det. Samtidig må vi også utrede betingelser for subsidiering av kasakhstanske bedrifters obligasjonslån.

Regjeringen og Nasjonal Bank bør sammen treffe ytterligere tiltak med sikte på å styrke det innenlandske aksjemarkedet. En annen viktig utfordring ligger i å bringe finanspolitikken til de nye økonomiske realiteter.

For det fjerde bør effektiviteten av budsjettets utgifter bli radikalt forbedret.

I 2017 har vi finansiert fullt ut alle de nødvendige kostnadene ved nasjonale utviklingsprogrammer. Departementer og etater skal kontrollere effektiviteten av bruken av midlene. Arbeids- og sosialdepartementet, Helsedepartementet, Utdannings- og vitenskapsdepartementet, som står for over 40% av statsbudsjettet, bør være de første. Resultatene skal rapporteres til meg.

Midler fra ineffektive programmer bør omdisponeres til programmer som sørger for realisering av oppgaver i den tredje moderniseringen. Dessuten skal de budsjettmessige prosedyrer forenkles for å bringe midlene til realøkonomien på en raskere og mer effektiv måte.

Politikk for desentralisering av finanskontroll bør videreføres. Tidligere har man overført et stort antall fullmakter fra det sentrale til det lokale nivået. I dag trenger de mer finansiell selvstendighet. Samtidig er det dog viktig å unngå konsentrasjon av utgiftsfullmakter på et regionalt nivå. Disse bør videresendes til distrikts- og kommunenivå. Akimene må avgjøre saker av regional og lokal betydning, mens regjeringen skal fokusere på de nasjonale spørsmål.

For det femte er det viktig å bruke midler fra det Nasjonale fondet mer rasjonelt.

Størrelsen på midlene som overføres fra det Nasjonale fondet må gradvis reduseres til to billioner tenge innen 2020.

Regjeringen bør fokusere på å legge om skattepolitikken og stimulere næringslivets aktører til å komme ut av “skyggen” og opptre etter dagens regelverk og retningslinjer, mens skattegrunnlaget for den ikke-primære sektoren bør også bli endret.

Det er viktig å gjennomføre optimalisering av eksisterende skatteinsentiver. De spesielle skatteordninger bør vurderes på nytt idet vi starter med en skattemelding som er obligatorisk for alle. Mekanismer for administrering av skatter trenger en forbedring. Det dreier seg først og fremst om merverdiavgift.

For det sjette trenger regjeringen å bygge ut et monitorerings- og kontrollsystem for de eksterne og interne lån av såkalt kvasi-offentlig sektor og ordne opp i det.

*****

4. prioritet. Forbedring av kvaliteten på menneskelig kapital.

For det første må utdanningssystemets rolle endres.

Vår oppgave ligger i å gjøre utdanning til det sentrale ledd i den nye modellen for økonomisk vekst. Skoleprogrammer bør fokusere på utvikling av evner for kritisk tenkning og ferdigheter i selvstendig informasjonssøk.

Samtidig bør IT-kunnskap, økonomisk kompetanse og dyrking av patriotisme hos ungdom vektlegges. Vi må redusere gapet i kvaliteten på utdanningen mellom byskoler og landsbyskoler. Regjeringen instrueres til å sende inn relevante forslag.

Det skal innføres en gradvis overgang til trespråklig utdanning i Kasakhstan. Det kasakhiske språket vil naturligvis beholde sin dominerende stilling, og det skal vies en del oppmerksomhet til språkets videre utvikling. Imidlertid på den annen side er engelsk det språket for ny teknologi, nye næringer og ny økonomi. I dag er 90 % av verdens informasjon på engelsk. Derfor er det svært viktig at befolkningen også behersker det engelske språket. Uten det vil ikke Kasakhstan oppnå nasjonal fremgang.

Med oppstart i 2019 skal undervisningen i enkelte fag i 10.-11. klasse foregå på engelsk. Det er nødvendig å vurdere dette spørsmålet nøye og finne en fornuftig løsning på det.

Det er betraktelige forskjeller mellom nivået på skoler og lærere i henholdsvis byer og bygder. Vi har i dag mangel på kompetente lærere. Derfor, tatt i betraktning alle disse aspektene, skal det engelske språket innføres gradvis. Aktuelle forslag skal sendes inn.

Etter min oppfordring starter realiseringen av prosjektet ”Gratis yrkesrettet utdanning for alle” i år. Gratis utdanning må først og fremst omfatte arbeidsledige og unge selvsysselsatte, samt personer i yrkesaktiv alder som ikke har faglig utdanning. Det er nødvendig å gi impuls til utvikling av yrkesutdanningssystem for forberedelse av fagpersoner for nye produksjoner i de trengende næringer.

I forbindelse med dette er det nødvendig å oppgradere faglige standarder i henhold til arbeidsmarkedskrav og de beste internasjonale erfaringer med bedriftsbasert opplæring.

Samtidig må det særlig vies oppmerksomhet til kvaliteten på systemet for høyere utdanning. Man bør styrke kontroll og krav til de ansatte i høyere utdanningsinstitusjoner, materielt-teknisk nivå i disse institusjoner og deres utdanningsprogrammer.

For det andre må også helsevesenet rolle endres.

Fra og med 1. juli i år blir systemet for obligatorisk trygdehelseforsikring innført, hvor staten, arbeidsgiveren og innbyggeren har solidarisk ansvar. Effektiviteten og fordelen ved dette systemet har blitt vist gjennom mange lands praksis.

Deltakere i helseforsikringssystemet vil bli tilbudt et bredt spekter av medisinske tjenester. Deltakelse av sosialt utsatte grupper vil bli dekket av staten.

Regjeringen må sørge for å gi informasjonsstøtte til helsevesenet. For å fremme konkurranse mellom private helseinstitusjoner bør det gis like vilkår innenfor det obligatoriske trygdehelseforsikringssystemet. Regjeringen og akimene får i oppdrag å gjennomføre et bredt holdningsskapende arbeid. Det er også nødvendig å innføre lovbestemt prisstyring på medisiner.

For det tredje, sosial trygghet.

Etter mine oppfordringer blir pensjonen fra 1. juli i år økt med 20 % for 2,1 millioner pensjonister, sammenlignet med 2016. I tillegg vil grunnpensjonen være basert på den nye metodikken fra 1. juli 2018. Dens størrelse vil avhenge av ansienniteten i pensjonssystemet. Disse tiltakene vil gi en økning på 1,8 ganger av den nye grunnpensjonen i 2018, sammenlignet med 2017.

Hvert år fødes det ca. 400 000 barn i Kasakhstan. Dette er nesten to ganger høyere enn raten i 1999. Denne gode trenden bør man støtte videre. Etter min instruering vil størrelsen på engangsbeløp ved fødsel øke med 20% fra 1. juli 2017.

Minimumslevekostnaden skal gjennomgås og forbedres. Den må være i samsvar med det faktiske forbruket til kasakhstanere. Fra 1. januar 2018 vil det være mulig å øke grunnpensjonen til tre millioner innbyggere, pensjonsytelser til personer med nedsatt funksjonsevne og familier uten forsørgere. Videre vil målrettet sosialhjelp og andre stønader til forsørgere av funksjonshemmede barn økes.

I tillegg bør terskelen for målrettet sosialhjelp heves fra 40 % til 50 % av minimumslevekostanden. Samtidig skal de som kan jobbe få pengestøtte bare under den betingelsen om at de deltar aktivt i sysselsettingsprogrammet.

*****

5. prioritet. Institusjonelle transformasjoner, sikkerhet og korrupsjonsbekjempelse.

For det første må regjeringen sørge for implementering av den beste praksisen og anbefalingene fra OECD, som en del av den tredje moderniseringen.

For det andre må vi fortsette med gjennomføringen av reformer som tar sikte på å beskytte privat eiendom, rettssikkerhet og likhet for loven.

Regjeringen sammen med Det Nasjonale gründerkammeret, ”Atameken”, og det sivile samfunnet får i oppdrag å gjennomføre en revisjon av all lovgivning for å styrke beskyttelse av eiendomsrettigheter.

Strafferett og sivilrett må også humaniseres, slik at overtredelse står i riktig forhold til straff. Det er nødvendig å jobbe videre med å redusere straffen for lovbrudd i virksomheter. Økonomiske lovbrudd med en lav grad av offentlig fare bør avkriminaliseres. Vi må oppnå større tillit til rettsvesenet. Det er viktig å ekskludere hvilken som helst utilbørlig påvirkning av dommere.

For det tredje har sikkerhetsstatusen blitt en målestokk for en sterk og velfungerende stat.

I moderne tid står menneskeheten overfor vekst av terrorisme. Nøkkelen her er å bekjempe finansiering av de destruktive kreftene og lenker med utenlandske terrororganisasjoner.

Det er viktig å forebygge propaganda av religiøs ekstremisme, herunder på Internett og i sosiale nettverk. Dette er nødvendig for å danne et samfunn med nulltoleranse for alle aktiviteter knyttet til radikale manifestasjoner, spesielt i sfæren av religiøse relasjoner. Teologiske rehabiliteringstjenester skal gjennomføre organisert målrettet arbeid med innsatte i fengsler.

Det er nødvendig å ta ytterligere skritt til åndelig og moralsk oppdragelse av den yngre generasjonen. Frivillig sektor og religiøse foreninger bør aktivt kobles til dette. Alle disse tiltakene må tas hensyn til i arbeidet med Nasjonalt program for bekjempelse av religiøs ekstremisme og terrorisme for 2017-2020, som utvikles etter min instruering.

Kampen mot nettkriminalitet blir mer presserende. Regjeringen og Nasjonal sikkerhetskomité får som oppgave å iverksette tiltak for å lage et informasjonssikkerhetssystem, ”Kasakhstans dataskjold”.

For det fjerde har vi gjort en betydelig innsats for å redusere nivået av korrupsjon i landet. Samtidig er hovedfokuset på å bekjempe virkningene av korrupsjon.

Det er nødvendig å intensivere arbeidet med å identifisere og fjerne årsaker og forutsetninger til korrupsjon. Et av viktigste spørsmålene her er forbedring av den statlige anskaffelsessektoren. Jeg instruerer regjeringen til å innføre et felles offentlig innkjøpssystem etter prinsippet om sentraliserte tjenester. Metodene for å gjennomføre anskaffelser i en kvasi-offentlig sektor, i sfæren av naturlige monopoler og naturressurser trenger også å bli grundig revurdert.

Mye av antikorrupsjonsinnsats vil være avhengig av hele samfunnets aktive deltakelse. Med utvikling av sosiale nettverk og andre medieressurser vil en felles nulltoleranse være et kraftig verktøy i kampen mot korrupsjon.

Kjære kasakhstanere!

Ved denne talen ville jeg gjerne formidle til enhver borger mitt syn på utviklingstrekk i den nye virkeligheten.

For gjennomføringen av landets tredje modernisering instruerer jeg nå regjeringen til å utarbeide en strategisk plan for landets utvikling frem til 2025, under tittelen ”Kasakhstans nasjonale teknologiske initiativ”.

Vi har ikke noe annet valg enn å verdig møte utfordringen og løse oppgaver vedrørende landets videre modernisering. Jeg tror på at vår store nasjon vil benytte denne unike historiske sjansen fullt ut.

Kjære venner!

Kasakhstan er et nytt multietnisk land som er i dynamisk utvikling, samt sikker i sin fremtid. 25 år med uavhengighet har passert oss forbi. Gjennom denne tiden har vi utviklet oss og oppnådd betydelig mye.

I de neste 25 årene har vi ambisjoner om å oppnå enda høyere mål. Som en relativt ny stat har vi klart å akkumulere en unik erfaring som har bragt oss her i dag. Jeg er sikker på at uansett hvilke vanskeligheter vi møter i fremtiden så vil vi overvinne dem. Vår største styrke er samhold.

Vi vil gjøre Kasakhstan til et enda mer velstående land for våre etterkommere!

Created at : 5.03.2017, 12:55, Updated at : 5.03.2017, 12:55