70 år siden den første atomprøvesprengningen på prøvestedet Semipalatinsk

Historien om Kasakhstans nedrustning

For nøyaktig 70 år siden, 29. august 1949, testet Sovjetunionen sin første atombombe på atomprøvestedet Semipalatinsk i Kasakhstan. 29. august 1991 undertegnet president Nursultan Nazarbajev en forordning om nedleggelse av anlegget. Til minne om lidelsene til det kasakhiske folket erklærte FNs generalforsamling 29. august for den internasjonale dagen mot atomprøvesprengninger.

42 år med kontinuerlig drift av anlegget forårsaket enorme skader på Kasakhstans jord og befolkningens helse. Det ble testet til sammen 456 kjernefysiske og termonukleære ladninger, blant annet 116 i atmosfæren. Omtrent halvannen million mennesker bodde i nærheten av atomprøvestedet, på et område på 300.000 kvadratkilometer.

Både atomprøvestedet og nærområdene ble utsatt for alvorlig radioaktiv forurensning. Dette førte til skader på både menneskene og naturen der. Ifølge ekspertvurderinger er det opp til 500.000 mennesker som ble utsatt for stråling. Studier har vist at flere generasjoner vil oppleve konsekvensene av de ødeleggende eksperimentene.

FN har vedtatt en rekke resolusjoner om rehabilitering av innbyggerne og de berørte områdene i regionen Semipalatinsk. Kasakhstanere setter spesielt pris på bidragene fra Japan og EU-landene til gjenopprettelse av miljøet på det tidligere atomprøvestedet og til medisinsk hjelp til menneskene som har blitt utsatt for stråling. Samtidig gjenstår det mye arbeid for å eliminere konsekvensene av stråleforurensningen.

Beslutningen til Nursultan Nazarbajev om å stenge atomprøvestedet Semipalatinsk ble tatt da Kasakhstan fremdeles var en del av Sovjetunionen. Republikken måtte håndtere den kraftige motstanden fra den sovjetiske krigsmaskinen.

På tiden etter Sovjetunionens oppløsning var Kasakhstan i besittelse av verdens fjerde største atomstridspotensial. 104 interkontinentale ballistiske missiler SS-18 med kallenavnet Satan var stasjonert på republikkens territorium. De inneholdt 1.400 atomstridshoder. På de kasakhstanske flyplassene var det 40 strategiske bombefly av typen TU-95MS med 370 kjernefysiske kryssermissiler. Dette potensialet var større enn de samlede atomstridskreftene til Frankrike, Storbritannia og Kina.

En betydelig forskningsinfrastruktur ble igjen på atomprøvestedet Semipalatinsk – klar for produksjon og videreutvikling av atomvåpen. I tillegg til det har Kasakhstan en fjerdedel av verdens uranforekomster, kunne anrike og produsere av atomdrivstoff og disponerte reaktorer og anlegg. I landet var det fem kjernefysiske anlegg, inkludert en atomreaktor i byen Aktau.

Kasakhstans første president Nazarbajev har fortalt at en del av samfunnet ble fristet til å opprettholde landets status som atommakt. Mye måtte gjøres for å ikke bukke under for disse falske fristelsene. "Erfaringen har vist at utvidelsen av det militære potensialet ikke lenger garanterer et lands sikkerhet, men blir en destabiliserende faktor. I vårt tilfelle ville atomvåpen på vårt territorium gjøre landets befolkning til våpnenes gisler", bemerker Nazarbajev i sin bok Fredens episenter. Lidelsene i regionen Semipalatinsk har tydelig vist at den kjernefysiske veien leder inn i en blindvei. På slutten av 2019 planlegger Kasakhstans ambassade å komme med den norske utgaven av boka. Der får man en detaljert beskrivelse av diskusjonene og prosessen med Kasakhstans atomavrustning.

Landet har fullstendig eliminert sin kjernefysiske atomstridspotensial og fått sikkerhetsgarantier fra de fem permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd. Kasakhstan har tiltrådt Ikkespredningsavtalen og Prøvestansavtalen. I Semipalatinsk undertegnet Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan en avtale om opprettelse av en atomvåpenfri sone i Sentral-Asia i 2006.

Til støtte for offentlig innsats har Kasakhstan initiert prosjektet ATOM (Abolish Testing. Our Mission). Målet med prosjektet er å konsolidere det globale sivilsamfunnet for å iverksette aktive tiltak mot atomtrusselen ved å signere en appell til verdens statsledere med krav om fremdrift med ratifiseringen av Prøvestansavtalen. Mer enn 300.000 mennesker fra mer enn 100 land har allerede signert appellen på internett.

FNs generalforsamling vedtok Verdenserklæringen om å bygge en atomvåpenfri verden i 2015 på 70-årsdagen for bombingen av Hiroshima og Nagasaki etter initiativ fra Kasakhstans president Nazarbajev. Den har blitt støttet av de fleste FNs medlemsland og er et viktig skritt mot opprettelsen av et juridisk bindende internasjonalt dokument som forbyr atomvåpen.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) etablerte i 2017 en brenselbank for lavt anriket uran i Øst-Kasakhstan. Brenselbanken har som mål å bidra til å styrke ikke-spredningen av masseødeleggelsesvåpen og opprette en ny mekanisme for garanterte leveranser av lavt anriket uran til IAEAs medlemsland. Norge er et av giverlandene til dette prosjektet.

Tillitsbyggende tiltak og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen var en viktig prioritering for Kasakhstan som medlem av FNs sikkerhetsråd i 2017-2018. I juli 2019 ble Kasakhstan et av de første landene som ratifiserte Traktaten om forbud mot atomvåpen.

70-årdagen for den første atomeksplosjonen nær Semipalatinsk er en annen påminnelse om viktigheten av en kompromissløs kamp mot atombomben som et forferdelig våpen.

Pictures taken from the book “Epicenter of Peace”.

Created at : 28.08.2019, 09:00, Updated at : 28.08.2019, 09:20